Norsk

Orangutan Project er en non-profit organisasjon som utvikler og tilbyr alternative løsninger og bærekraftige finansieringsmuligheter for vern av utrydningstruede dyrearter og regnskogbevaring på Borneo. Vi tilbyr etiske arbeidsprosjekter og turismeopplevelser inkludert arbeid med orangutanger og andre beskyttede dyrearter som treleopard, bjørnekatt (Binturong), malayabjørn og falsk gavial.

Hovedsenteret vårt ligger i regnskogen utenfor byen Kuching i Sarawak, på malysisk siden av øya Borneo. Vi tilbringer også mye tid i Ketapang, Kalimantan, på indonesisk side av Borneo, i samarbeid med IAR (International Animal Rescue). Orangutan Project er et malaysisk-registrert selskap opprettet av britiske Leo Biddle, og eiet av lokalt ansatte.

Til deg som ønsker å jobbe med utrydningstruede dyrearter i utviklingsland er det nok av tilbud tilgjengelig, det du kanskje ikke er klar over er at på mange av disse stedene blir dyrene misbrukt og utnyttet for å tiltrekke seg nettopp såkalte øko-turister.  Vi jobber hardt for å sørge for at våre prosjekter for frivillig arbeid og øko-turisme er til fordel for mennesker og dyr og arbeider parallelt med å informere om etisk øko-turisme og etisk turisme generelt.  Vi håper på en endring i turisme-standarden og at flere turister søker etiske og ansvarlige interaksjoner med dyr på sine reiser. Opprinnelig startet vi med frivillige orangutang-prosjekter, men jobber med mange flere arter og utvider arbeidet vår kontinuerlig.

Ofte fremstilles turisme som involverer orangutanger med fokus på nærkontakt og ”fantastiske” fotograferingsmuligheter sammen med dyrene. I slike tilfeller er det kun turistens behov og ønsker som blir tatt i betraktning – ikke hva som gagner dyrene best. Det har blitt tatt for gitt at turistenes opplevelse ved orangutang-rehabilitering sentere kun blir positiv ved å få ha nærkontakt med apene, og dette er vi sterkt uenig i. En stor og viktig del av vårt arbeid består i å informere og forklare den negative effekten denne type turisme kan ha på helsen og oppførselen til menneskeaper, og håper med dette arbeidet at turister blir beveget til å omgås dyrene med mer respekt og bevissthet.

Selv om en stor del av vårt arbeid er basert ved sentrene i Malaysia og Indonesia er vi også aktive på andre fronter. Bevaring av utrydningstruede dyrearter består ikke kun i å bistå rehabiliteringssentrene direkte, det overordnede målet må være å bevare regnskogen og redde habitatet deres, slik at det ikke vil være behov for redningssentre. Derfor forsøker vi også å påvirke beslutningstakere til bevaring av skogområder, enten direkte eller ved å bistå andre NGOs og organisasjoner i deres arbeid på disse områdene. Pengene eller utstyret vi donerer har blitt samlet inn via våre frivillighetsprosjekter, turismeaktiviteter, investeringer og foredragsaktiviteter.

Besøk gjerne resten av nettsiden vår for å få mer informasjon om oss og vårt arbeid. Om du er interessert i orangutanger, bevaring av natur og dyr eller ønsker å jobbe i en jobb med mening – for noen uker eller flere år, vurdér å jobbe frivillig for oss!  Du kan kontakte oss via hjemmesiden eller på vår facebook-gruppe Project Orangutan for mer informasjon.

 

Tilslutt en oppfordring til deg som reiser i utlandet og ønsker nærkontakt med eksotiske dyr: still deg selv følgende spørsmål/utsagn når du blir tilbudt muligheten til å bli fotografert eller ha direkte kontakt med dyret:

- Om dyret er en baby – hvor er babiens mor og hvordan har senteret/attraksjonen fått babien fra?

- Om du må betale for å bli tatt bilde av med dyret, har du forsikret deg om at dyret får noen fordeler av disse pengene? Om ja, blir dyrets velferd ivaretatt?

- Ble du bedt om å desinfisere hender/bruke ansiktsmaske, følge en karantene-protokoll? Finnes det noe tegn til tiltak som har til mål å redusere sykdomsoverføring fra deg til dyret (spesielt primater)?

- Dette er muligens for deg en ”once in a lifetime”-opplevelse – dyret du fotograferes/interagerer med blir ofte utsatt for dette hver dag, flere ganger daglig

- Selv om du alltid har villet holde en orangutang-/tiger-/bjørnebaby, betyr det automatisk at du burde få lov til det, kun fordi du betaler noen for opplevelsen?

- Tilslutt og kanskje viktigst, er turistopplevelsen du blir tilbudt i dyrets beste interesse?

Turistoperatører og selskaper som tilbyr frivillighetsprosjekter med dyr burde spørre seg selv:

 Tar vi betalt for disse opplevelsene for å hjelpe dyrene ved prosjektet, eller bruker vi dyrene for å tjene penger?